-
1 establish
i'stæbliʃ1) (to settle firmly in a position (eg a job, business etc): He established himself (in business) as a jeweller.) etablere, befeste, innrette2) (to found; to set up (eg a university, a business): How long has the firm been established?) grunnlegge, stifte, opprette3) (to show to be true; to prove: The police established that he was guilty.) bevise, bringe på det rene, fastslå•- establishment
- the Establishmentetablere--------grunne--------opprette--------stifteverb \/ɪˈstæblɪʃ\/, \/eˈstæblɪʃ\/1) opprette, grunnlegge, stifte, bygge2) skaffe plass hos, plassere3) utnevne, innsette, ansette, engasjere4) installere, etablere5) skape, innføre, opprette6) trygge, sikre, befeste, grunnfeste7) fastslå, bevise, bekrefte, påvise• how can we establish his innocence?8) forklaring: å gjøre trosretning eller kirke til statskirke9) ( kortspill) etablere en fargebe established at være plassert i, ha sitt sete iestablish as utnevne tilestablish one's claims gjøre sine krav gjeldendeestablish oneself skape seg et navnhun skapte seg et navn som en sterk leder etablere seg, åpne egen bedriftslå seg ned, installere seg, slå rot -
2 found
past tense, past participle; = findgrunne--------grunnlegge--------opprette--------stifteIverb \/faʊnd\/pret. og perf. partisipp av ➢ findIIverb \/faʊnd\/1) grunnlegge, stifte, opprette2) ( overført) grunne, basere, byggewell founded velbegrunnet, berettigetIIIverb \/faʊnd\/1) ( glasstøping) smelte inn2) ( om metall) formstøpe -
3 plant
1. noun1) (anything growing from the ground, having a stem, a root and leaves: flowering/tropical plants.) plante2) (industrial machinery: engineering plant.) anlegg, inventar3) (a factory.) fabrikk2. verb1) (to put (something) into the ground so that it will grow: We have planted vegetables in the garden.) plante, så, sette2) (to make (a garden etc); to cause (a garden etc) to have (plants etc) growing in it: The garden was planted with shrubs; We're going to plant an orchard.) beplante3) (to place heavily or firmly: He planted himself between her and the door.) plante/plassere/anbringe (seg)4) (to put in someone's possession, especially as false evidence: He claimed that the police had planted the weapon on his brother.) plante, gjemme•- planterfabrikkanlegg--------planteIsubst. \/plɑːnt\/1) plante, vekst2) stikling3) avling, skurd4) fabrikk5) maskineri, anlegg, inventar6) ( teater) forklaring: person, handling eller replikk som introduserer et tema som vil bli fulgt opp senere i stykket7) ( teater) forklaring: skuespiller som sitter tilfeldig blant publikum8) ( slang) plantet tyvegods, plantet spor, avtalt svindel, politifelle9) ( slang) spion, angiver, infiltratør11) stilling, positur(be) in plant (være) i vekstlose plant visnemiss plant ikke spireIIverb \/plɑːnt\/1) plante, så, sette, beplante2) sette ut3) ( overført) innplante, innpode4) ( hverdagslig) plassere, sette, plante, stasjonere (om person)5) plante (med kraft eller tyngde), slå6) kolonisere, la nybyggere slå seg ned i7) grunnlegge, anlegge8) ( slang) gjemme, skjule9) plassere, legge ut, plante (for å villede)10) plante, smugle inn, innføre11) forlate, la i stikkenplant evidence on somebody plante bevismateriale på noenplant oneself plassere seg slå seg ned ta oppstillingplant out plante ut -
4 originate
ə'ri‹ineitverb (to bring or come into being: That style of painting originated in China.) skape, være opphav til, oppståoppståverb \/əˈrɪdʒəneɪt\/1) være opphav til, skape, grunnlegge, frembringe2) gi støtet til3) skrive seg, stamme, begynne, oppståoriginate from\/in\/with ha sitt opphav i\/hos, ha sin opprinnelse i\/hos, utgå fra, oppstå i\/hos, stamme fra, bygge på (om litteratur e.l.)skyldes, oppstå på grunn av, bli forårsaket av, være forårsaket av
См. также в других словарях:
begynne — verb a) to begin (to start, to initiate or take the first step into something.) Jeg begynte nylig å lese Shakespeares verker. b) to begin (to start, to initiate or take the first step into something.) : I just recently started reading… … Wiktionary
